Fritt frem for ‘veiledende’ kartellpriser?

Det burde være kjent for næringslivet at det er forbudt å snakke med sine konkurrenter om priser. Det er ikke bare den enkelte bedrift som må vise varsomhet, men også sammenslutning av bedrifter. I 2009 fikk Norges Turbileierforbund bot av Konkurransetilsynet for å ha oppfordret sine medlemmer til prisøkninger. Den gang ble det slått fast at anbefalinger av en bransjeorganisasjon, i dette tilfellet å heve prisen med 500 kroner på alle oppdrag, ble sett på som en overtredelses av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i § 10 i konkurranseloven. Det er ikke noe vilkår at oppfordringen er bindende eller følges opp av bedriftene, da anbefalt adferd også rammes av forbudet.

Konkurransetilsynets vedtak ble opprettholdt i tingretten, og før saken kom opp i lagmannsretten ble det inngått forlik det boten ble lavere enn opprinnelig vedtatt. Det burde således ikke være noen tvil om at den type anbefalinger om prisøkninger fra en bransjeforening ikke er lovlig. Men det har tydeligvis ikke skremt alle bransjer fra å prøve lignende typer anbefalinger. Kritikerlaget er en organisasjon for norske kritikere som tilbyr sine tjenester til aviser og annen kringkasting. Kritikerlaget har valgt å offentliggjøre veiledende satser på henholdsvis 4200 kroner for standard kritikk og 7150 for utvidet.

Forut for konkurranseloven av 2004 fikk bransjen dispensasjon fra konkurranseloven da de utarbeidet satser for honorar for kritikere.   Nå finnes det ikke lenger noen slik dispensasjonsordning. Det er opp til foretakene selv å opptre slik at de holder seg på den riktige siden av loven.

I forbindelse med offentliggjøringen av de veiledende satsene, uttalte Kritikerlaget følgende til Journalisten.no 27.12.2014:

Vi oppfordrer våre medlemmer til å bruke de veiledende satsene når de forhandler om honorar, men vi kan ikke pålegge noen å bruke dem.

De innser selv at dette kan være problematisk i forhold til konkurranseloven. Journalisten.no har imidlertid vært i kontakt med Konkurransetilsynet, og Journalisten.no skriver følgende:

Tilsynet viser til at det er binding av en pris som kan være problematisk, men vil ikke vurdere lovligheten av frilanssatser. Tilsynet henviser til en veileder om konkurranselovens bestemmelse om bindende videresalgspris.

Sett i et slikt perspektiv kan det virke som at Norsk Kritikerlag er på den riktige siden av loven. De er ikke i stand til å binde sine medlemmer, og satsene er veiledende.

Men dette virker som en merkelig uttalelse av Konkurransetilsynet. Det dreier seg ikke om noen bindende videresalgspris. Det er først aktuelt når for eksempel en produsent binder detaljisten til hvilken pris den skal sette til sluttbrukerne når den selger produsentens produkt. Her er det tale om veiledende priser foreslått for en bransjeforening overfor sine medlemmer, som alle er kritikere. Det er ikke noen videresalgspris som bindes, men snarere er det en oppfordring til at medlemmene ikke direkte konkurrerer med hverandre på pris de selv setter når de tilbyr sin tjeneste.

La oss håpe at Journalisten.no har feilsitert uttalelsen fra Konkurransetilsynet. Hvis det mot formodning er korrekt sitert, er dette helt i strid med etablert rettspraksis slik den for eksempel ble anvendt i saken vedrørende Norsk Turbileierforening.

En slik tolkning av reglene som Journalisten.no har gjengitt kan ha betydning for en rekke næringer. Tatt på alvor vil det være fritt frem for en bransjeforening å foreslå ‘veiledende’ kartellpriser. Det vil for eksempel være fritt frem fro NHO Luftfart å foreslå overfor SAS og Norwegian hva prisen bør være på en fullpris flybillett mellom Oslo og Bergen.