Det er tegn som tyder på at Regjeringen arbeider med å fremme et forslag om en lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen. Lobbyistene har vært på banen lenge, både de som ikke ønsker en slik lov, men ikke minst de som ønsker en lov som går lenger enn forslaget som matlovutvalget la fram.
En som ofte uttaler seg er Orklas styreleder Stein Erik Hagen. Han har flere ganger (Aftenposten januar 2013 og DN oktober 2014) argumentert for at det er behov for sterkere regulering for å sikre konkurransen i dagligvaremarkedet. Utgangspunktet til Hagen er at han mener at den store forskjellen i forhandlingsstyrke mellom de ulike dagligvarekjedene fører til ulike innkjøpsbetingelser og dermed «unfair» konkurranse samt at det blir vanskelig for nye aktører å komme inn i markedet. Det er derfor tilsynelatende konkurransen i dagligvaremarkedet og dermed hensynet til norske matvarekunder som er Hagens bekymring. For å rette på dette foreslår Hagen en ikke-diskrimineringslov lik den amerikanske Robinson-Patman loven. Denne loven forbyr – enkelt sagt – leverandørene å tilby ulike innkjøpsvilkår til ulike kjeder.
Første gang kom utspillet fra Hagen i forbindelse med det foreslåtte innkjøpssamarbeidet mellom ICA og Norgesgruppen. Den nylig annonserte fusjonen mellom Coop og ICA gjør nå at dette samarbeidet etter all sannsynlighet er lagt dødt. Hagen går likevel ut igjen og etterlyser mer regulering.
Robinson-Patman loven er fra 30-tallets USA, og den er vel kanskje blant de mest kritiserte lovene gjennom historien. Grunnen til kritikken er todelt. For det første har loven vist seg vanskelig å håndheve ettersom det er svært utfordrende å avdekke hvorvidt ulike kjøpere faktisk har ulike innkjøpsvilkår. Den viktigste kritikken er imidlertid rettet mot effekten av loven. Mange mener at effekten av en slik lov vil være at alle dagligvarekjedene vil få økte innkjøpskostnader og at dette i sin tur vil føre til økte priser for oss konsumenter. Det kan imidlertid tenkes at mindre kjeder vil tjene på en slik lov ettersom den vil sikre dem like innkjøpsvilkår som større kjeder, men det er i all hovedsak leverandørindustrien som vil bli den store vinneren.
Argumentet for dette er enkelt. Dersom for eksempel Rema i sine forhandlinger med Orkla vet at uansett hvor lave priser de klarer å framforhandle så vil automatisk de andre kjedene få de samme betingelsene, så er det ikke vanskelig å forstå at Remas iver etter lave innkjøpspriser vil bli mindre. Det viktigste argumentet mot loven er imidlertid følgende. For Orkla vil loven fungere som en troverdig binding til å tilby like vilkår til alle kjedene, og det betyr at for eksempel Rema i sine forhandlinger med Orkla ikke trenger å være bekymret for at andre kjeder får hemmelige rabatter som Rema ikke får. Konsekvensen er at Rema vil ha større tilbøyelighet til å godta Orklas betingelser. Konsekvensen av begge forholdene vil være økte innkjøpspriser og dermed økte priser til konsumentene.
I den sammenheng er det interessant å se på hva som skjedde i en nylig konkurransesak i EU. Saken gjaldt en fusjon der Unilever kjøpte opp en mindre konkurrent i leverandørmarkedet (Unilever/Sara Lee). Som vanlig i slike saker er bekymringen for konkurransemyndighetene at fusjonen skal føre til økte innkjøpskostnader for detaljistene. EU-kommisjonen undersøkte derfor hva detaljistene mente om fusjonen. I den forbindelse kom det fram at detaljistene ikke var så veldig bekymret for prisøkninger hvis disse gjaldt generelt for alle. Mange av detaljistene stilte seg imidlertid tvilende til hvordan de kunne være sikre på at Unilevers betingelser var de samme for alle. En Robinson-Patman lov vil fjerne denne tvilen, og detaljistene vil være mer tilbøyelige til å akseptere høyere innkjøpskostnader.
Det er også grundig dokumentert i den økonomiske litteraturen at en ikke-diskrimineringslov av typen den amerikanske Robinson-Patman loven vil føre til økte priser for konsumentene, og at leverandørindustrien vil være de viktigste vinnerne. Det er derfor ikke overraskende at forslaget fremmes igjen og igjen av Orklas styreleder. Dersom regjeringen er opptatt av velfungerende konkurranse til beste for norske forbrukere bør de ignorere dette forslaget. Tanker man gjorde seg for 80 år siden i USA er ikke nødvendigvis gangbare i Norge i 2014.