I C-170/13 Huawei v ZTE har EU-domstolen for første gang fått anledning til å vurdere hvorvidt og på hvilke vilkår en begjæring om midlertidig forføyning mot en påstått inngriper i et standardpatent kan anses som misbruk av dominans etter artikkel 102 TFEU. Saken går rett i kjernen på det som av mange omtales som The Smart Phone Wars, og det tidvis uklare og vanskelig tilgjengelige forholdet mellom immaterialretten og konkurranseretten.
Generaladvokat Wathelets innstilling av 20. november er interessant lesning. Ikke bare adresserer Wathelet flere av problemstillingene som gjør anvendelsen av konkurranserett på immaterialrettens område betenkelig, men saken har også potensiale til å tjene en viktig rettsavklarende funksjon. Slik Wathelet uttaler i innstillingen, har standardpatentinnehaveres adferd medført:
«a plethora of actions before the courts of several Member States and third countries. These various actions, based not only on competition law but also on civil law, have given rise to a number of divergent legal approaches and, consequently, a considerable degree of uncertainty as to the lawfulness of certain forms of conduct on the part of SEP-holders and undertakings which, in implementing a standard developed by a European standardisation body, use the teaching of an SEP»
Les hele innlegget skrevet av BECCLEs Håvard Ormberg på Immaterialrettstrollet.